Leser den om igjen i 2023 - 10 år etter første gang. Startet opp på høsten, like før 7.okt. - nesten spooky.
Storhetstiden, stormaktenes inntog med det ottomanske rikets fall , den kalde krigen og tiden for arabisk gjenoppvåkning med bl a muslimsk ortodoksi representerer mye av de ulike periodene. Samtidig har særlig ideene og forestillingene vært dominante - autokratiene, kolonialiseringen og sosialdarwinismen, demokratitenkningen, tekniske fremskritt, menneskeretttigheter og utvikling av ideeer og arbeid rundt krevende tema som forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Boken "Jødestaten" fra 1896 og boken "Milepæler" fra 1964 har vært store inspirasjoner for begge sidene nettopp i konflikten mellom et palestinsk folk uten land og en lidelsestung jødisk vandring som her endte opp i en okkupasjonsmakt som Israel.
Det historisk mest avgjørende ltilbake i tid var europeisk og russisk anti-semittisme og de russiske pogromene på 1800-tallet og den da senere utviklede tanken om en jødisk stat. Både Balfour-deklarasjonen, Sykes-Picot-avtalen, fredskonferansen i Paris 1919, Woodrow Wilsons 14 pkt, Husyan-McMahon-korrespondansen og King-Crane-kommisjonen er viktige milepæler for å forstå de europeiske stormaktenes spill overfor araberstatene.
Rogan skriver slik om Balfourerklæringen;
»Ved å gi støtte til sionistenes ambisjoner i Palestina, sa Balfour til krigskabinettet,»skulle vi kunne drive særdeles nyttig propaganda i både Russland og Amerika», der det store flertall blant jødene(…) synes å være velvillig innstilt til sionismen.» Sionistene gjorde britene den gjentjenesten etter Balfourdeklarasjonen å arbeide for at Palestina skulle underlegges britisk styre.
Dermed løste de et av problemene etter Sykes-Picot-avtalen, som sa at Palestina skulle underlegges en ikke nærmere definert internasjonal administrasjon». Sykes-Picot-avtalen var en hemmelig avtale mellom ententemaktene mens King-Crane-kommisjonen (som reiste rundt i Stor-Syria i 6 uker for å lodde stemningen blant innbyggerne - 1863 petisjoner og 91 079 underskrifter og de møtte 442 delegasjoner fra allle samfunnslag) var en amerikansk alene-gang fordi hverken England eller Frankrike oppnevnte medlemmer til denne. Etter den russiske revolusjonen offentliggjorde russerne Sykes-Picot-avtalen.
Ved dette ble det avslørt at britene ved Husyan-McMahonan-korrespondansen, Sykes-Picot-avtalen og Balfour-deklarasjonen hadde "lovet bort mesteparten av Stor-Syria og Mesopotamia til minst to parter, og i tilfellet Palestina minst tre" (Rogan,s.180).
To betydningsfulle strategier har vært koblet til krigstider og arbeidet med fredsslutninger. Den ene er sionistenes påvirkning av den britiske regjeringen i nov. 1917 i kontakten med den britisk utenriksministeren Arthur Balfour (Balfour-deklarasjonen) og senere i 1947 sionistenes strategi overfor USA for å få støtte til opprettelsen av en jødisk stat. Iflg Harry Truman i hans memoarer skriver han at han aldri "fikk så mye press og propaganda rettet mot seg som i dette tilfellet".
USA brøt deretter non-intervensjonsprinsippet og drev aktiv påvirkninga av andre stater til støtte for delingsforslaget av 29.nov. 1947. Ved dette så tok FN til sg en fullmakt til å dele opp et land som da bestod av 1,2 mill. arabere mot 600 000 jøder der araberne eide 94% av det samlede landareal og rundt 80% av dyrkbart jordbruksland.
Slik slutter man seg i verdenssamfunnet til den katastrofale tradisjon der fredsavtaler blir starten på nye kriger.

Starting in 1516 and ending in 2011, this book gives a great overview of Middle East history. Although slightly anti-Israel biased, it nevertheless tries to be as objective as possible. Surprising is that PM Blair is mentioned only once, though he bears great responsibility for the current situation in the Middle East. The end (in 2011) is unfortunately too optimistic, as we know now.
I highly recommend this book for anyone who has a (professional or just general) interest in the Middle East. ( )

Eugene Rogan’s history of the Arabs is all at once expansive, exhausting, and exhilarating. It’s not easy to take a group of people whose history stretches back more than a millennium and package it for the general reading public. His history starts with the clash between Ottoman Sultan Selim I and Mamluk Sultan Qansuh in the early 16th century. Selim I emerged victorious and integrated Syria, Egypt, and most of the Arabian Peninsula into the Ottoman Empire. From there, we go to Egypt and outward to North Africa, then to the Middle East empires, and finally into Arab nationalism and the modern political situation. Over half the book is given to history after World War II, with modern events getting more thorough coverage. The Arabs is a sweeping book and helps the reader better understand their place in the world and how it got there in the first place. Rogan tries desperately to be a dispassionate observer, but in some situations, he cannot help but show a little bias. In many ways, this says more about the historian than the history, but the book is written well and covers a lot of territory, and so I enjoyed it just the same. ( )

The best part about Rogan's history of the Arabs is its structure. The closer the narrative comes to the present age, the more text is allocated to it. This contrasts well with the usual approach where the near-present is given only a nod. Only the Gulf War of George Bush sr. is covered in too many pages. In the overall history of the Arabs, it is not that important an event and has now been superseded by the junior's actions.

Rogan writes classic, old-fashioned political history: It is all about kings, politicians and generals. It is a fire brigade account of a region: Look, a revolution there; quick, a coup is happening here; attention, war has just broken out. In all the coverage of events and actors, the underlying causes are lost that might answer the question why the Arab countries have a singularly spotted and violent history. The heavy hand of the British and French colonial administrators as well as the choking love spread by Uncle Sam certainly played a role. The main culprits are the local elites skimming off the wealth of the region and neglecting the education of the people. Years ago, the Economist featured a great article about how much of the region's problems can be traced back to the lack of education and rights of women. Rogan's account features quite a number of female voices - but almost all are part of the elite. Rogan's history thus is an account of the squabbles among the Arab elites (which managed to rid themselves of foreign domination) but failed to offer political participation to the people. While nations grew and copied Europe's nationalism. they failed to create good governance and an inclusive solidarity among the people. Recommended. ( )

presented well on tv. Don't know if I could read it though...may be too dry. ( )