Boken tar først og fremst for seg reaksjonene i pressen i de første 10 årene etter krigen. Var debatten rå og skånselsløs? Følelsesladede innlegg for og mot Hamsun sto høyt i kurs hos landets redaktører. Boken omhandler derfor Hamsuns lesere og den debatten de førte. De handler om deres reaksjoner i det aller mest hektiske Hamsun-tiåret, hva debatt om hans nazisympatier og dikterferdigheter angår (1945-1955). Dømte de ham urettferdig eller var det riktig å si at Hamsun burde dømmes på en annen måte enn andre landssvikere fordi han var en fremragende forfatter?