HjemGrupperSnakMereZeitgeist
Søg På Websted
På dette site bruger vi cookies til at levere vores ydelser, forbedre performance, til analyseformål, og (hvis brugeren ikke er logget ind) til reklamer. Ved at bruge LibraryThing anerkender du at have læst og forstået vores vilkår og betingelser inklusive vores politik for håndtering af brugeroplysninger. Din brug af dette site og dets ydelser er underlagt disse vilkår og betingelser.

Resultater fra Google Bøger

Klik på en miniature for at gå til Google Books

Indlæser...

The Theory of the Leisure Class (1981)

af Thorstein Veblen

Andre forfattere: Se andre forfattere sektionen.

MedlemmerAnmeldelserPopularitetGennemsnitlig vurderingOmtaler
2,270246,942 (3.84)32
Business. Sociology. Nonfiction. HTML:

Considered the first in-depth critique of consumerism, economist Thorstein Veblen's 1899 book The Theory of the Leisure Class has come to be regarded as one of the great works of economic theory. Using contemporary and anthropological accounts, Veblen held that our economic and social norms are driven by traces of our early tribal life, rather than ideas of utility.

.… (mere)
  1. 10
    The Science of Happiness: How Our Brains Make Us Happy-and What We Can Do to Get Happier af Stefan Klein (mercure)
    mercure: Mr. Veblen's book is over 100 years old. Mr. Klein's book dedicates some chapters on the effect of money and income distribution in our time. Plus he has footnotes!
  2. 00
    The Sociology of Taste af Jukka Gronow (SandraArdnas)
Indlæser...

Bliv medlem af LibraryThing for at finde ud af, om du vil kunne lide denne bog.

Der er ingen diskussionstråde på Snak om denne bog.

» Se også 32 omtaler

Engelsk (20)  Norsk (1)  Spansk (1)  Italiensk (1)  Tysk (1)  Alle sprog (24)
Viser 1-5 af 24 (næste | vis alle)
Om kriseforståelse på høyt nivå. Boken med den vel betente tittelen er ingen utskjelling av overklassens materielle overdådighet, men en innsiktsfull analyse av utviklingen fra røveriet (slaver, koner osv.) til det dannede liv med et vesentlig skille mellom produksjonsøkonomi og finansøkonomi (finansialisering). Parallellt med denne boken leser jeg historikeren Knut Odners biografi om Veblen ("Thorstein Veblen - forstyrreren av den intellektuelle fred"). Forfatteren kobler der Veblens liv og skrifter med blikk på det samfunnet Veblens familie var preget av og levde i. En tidlig biografi om Veblen skrevet av Joseph Dorfman inneholdt mange feilaktige analyser med ditto feillesning av Thorstein Veblen. Dette preget lenge oppslutningen om hans analyser og iakttagelser.
Krisen i 1929 like etter hans død fikk stor betydning idet økonomer og andre oppdaget rundt 1932-34 hans relevante kriseforståelse med økte sjanser til å forstå hva som skjedde og samfunnsmessig da å kunne innrette seg bedre. Nettopp idag med en globalt ødeleggende markedsliberalisme kan Veblen tas opp igjen og bidra med en innsikt dagens dominerende samfunnsøkonomer i liten grad har bidratt til. Han beveger seg mellom fagdisipliner som historie, antropologi, filosofi og sosiologi i sin økonomiske analyse. Dette tverrfaglige trekket viser fraværet av fagarroganse og den nødvendige åpenheten som må til for å forstå bredt. Produksjonsøkonomien med dens håndverksbasis gikk via industrialiseringen over i akkumuleringssamfunnet og finansøkonomi.
Koblingen til hans oppvekst med norsk bygdearv tydeliggjør hans altruisme og kravet til å utvikle en økonomi som er nyttig.
Dagens økonomer synes å ville kunne forklare alle dine preferanser for disposisjoner med økonomiske effekter utifra økonomiske teori på aktørnivå. Men selve innretningen på samfunnet med bl a maktdimensjonen synes ekstremt fraværende i deres teorier som ofte befinner seg i et lukket matematisk preget system. Når uforstående hendelser oppstår, er det kalt eksterne sjokk - slik krisen i 1929 bl a ble kalt. Veblen derimot viser til de store bevegelser og hvordan individuelle valg og store bevegelser med økonomiske konsekvenser henger sammen. Konkurranse om å vise betalingsevne på personlig nivå bidrar til en taksonomi rundt omdømme der overflødig kostbarhet og pekuniær prestisje i konsum av varer viser forskjellene mellom mennesker - der altså noen er klart bedre enn andre. Varer må for å fylle denne funksjon inneha et klart element av prangende sløseri. Dette gjelder på alle felt vedr. vare- og tjenestekjøp,men også på relasjoner som nettverk og parforhold. Å forlate "den gode smak", er på en måte å forlate det siviliserte samfunn - man er på et sett utenfor samfunnet og man teller ikke på annen måte enn som referanse til det uakseptable. Det betyr "ikke sett "og uten betydning, et dehumanisert objekt i forhold til menneskeslekten.

Ett sitat fra Erik S.Reinerts forord til den nye norske utgaven kan nevnes;""Kapitalsimen har latt rovdyrinstinktet ta overhånd over håndverksinstinktet:. Prestisjen ligger hos røverne. Ikke rart folk blir fattige og arbeidsløse". Og disse begrep er bla tatt fra Veblen: "Workmanship" står i motsetning til "Predation" der den første er den kollektive innsats (hjelpsomhet, effektivitet og ulyst til å ødsle) mens den siste fremmer enkeltindividet og bare enkeltindividet - via aggressiv konkurranse og det å tvinge eller stjele for egen berikelse.

Veblen analyser av den antropomorfiske kultur som preger religiøs utøvelse er fascinerende lesning - med den presisering av at den analysen dreier seg om " vurdering av disse fenomener sett fra det økonomiske synspunkt".
  lestrond | Jun 21, 2023 |
A not entirely wasteful read. ( )
  saltr | Feb 15, 2023 |
Professor Veblen’s book, first published in 1899 is a sharp critique of the wealth elite of the Gilded Age. In abstract academic prose, which drips with sarcastic venom, he describes the wealthy as a holdover from humanity’s barbaric past. He uses few examples to back up his theory, relying on the common knowledge of his contemporary readers, but when he does it’s truly enlightening.

For example, in his chapter on “Modern Survivals of Prowess” he uses the example of an upper-class gentleman who carries a walking stick for show, and not as an aid to waking.

The walking-stick serves the purpose of an advertisement that the bearer’s hands are employed otherwise than in useful effort, and it therefore has utility as an evidence of leisure. But it is also a weapon, and it meets a felt need of barbarian man on that ground. The handling of so tangible and primitive a means of offense is very comforting to any one who is gifted with even a moderate share of ferocity. –pages 172-173 (in this edition)

He goes on to explain why this mindset, although it may be economically useful to the individual, is detrimental to the general population as a whole.

The two barbarian traits, ferocity and astuteness, go to make up the predaceous temper or spiritual attitude. They are the expressions of a narrowly self-regarding habit of mind. Both are highly serviceable for individual expediency in a life looking for invidious success. Both also have a high aesthetic value. Both are fostered by the pecuniary culture. But both alike are of no use for the purpose of the collective life. Page 179

In addition to the wealthy, he also eviscerates “conspicuous consumption,” athletics, religion, luck, and forms of higher education which have no practical application. As a result, his dry, droll prose, even if the reader does not agree with him, is hilarious to read, or to others infuriating. I loved it. ( )
  MaowangVater | Jul 13, 2021 |
From 1899, a prescient classic in economics and sociology and an easy and enjoyable read. Skip Chapter 8. Veblen's work is cited by feminist economists and major American authors. His core argument is that conspicuous consumption and conspicuous leisure are used by rich and poor alike as ways to improve their social status. Expensive clothes and weddings show that we have money; neckties show that we don't deign to perform manual labor; they would get caught in the gears. ( )
  KENNERLYDAN | Jul 11, 2021 |
Veblen was a Norwegian American writing this around early 1900's.

I came across this book after reading Adam Smith. Veblen is focused mostly on the social ladder, conspicuous leisure, consumption.

He takes a darwinian approach to social evolution in society. I learnt new words like occidental, which means Western. I would recommend this book only if you want to know about society from an evolutionary perspective.

--Deus Vult
Gottfried
( )
  gottfried_leibniz | Oct 4, 2019 |
Viser 1-5 af 24 (næste | vis alle)
ingen anmeldelser | tilføj en anmeldelse

» Tilføj andre forfattere (34 mulige)

Forfatter navnRolleHvilken slags forfatterVærk?Status
Thorstein Veblenprimær forfatteralle udgaverberegnet
Adorno, Theodor W.Efterskriftmedforfatternogle udgaverbekræftet
Aron, RaymondForordmedforfatternogle udgaverbekræftet
Arppe, Tiina(KÄÄnt.)medforfatternogle udgaverbekræftet
Évrard, LouisOversættermedforfatternogle udgaverbekræftet
Banta, MarthaRedaktørmedforfatternogle udgaverbekræftet
Mills, C. WrightIntroduktionmedforfatternogle udgaverbekræftet
Riukulehto, Sulevi(KÄÄnt.)medforfatternogle udgaverbekræftet
Wright Mills, C.Introduktionmedforfatternogle udgaverbekræftet
Du bliver nødt til at logge ind for at redigere data i Almen Viden.
For mere hjælp se Almen Viden hjælpesiden.
Kanonisk titel
Oplysninger fra den engelske Almen Viden Redigér teksten, så den bliver dansk.
Originaltitel
Alternative titler
Information fra den italienske Almen Viden. Redigér teksten, så den bliver dansk.
Oprindelig udgivelsesdato
Personer/Figurer
Vigtige steder
Vigtige begivenheder
Beslægtede film
Indskrift
Tilegnelse
Første ord
Oplysninger fra den engelske Almen Viden Redigér teksten, så den bliver dansk.
PREFACE

It is the purpose of this inquiry to discuss the place and value of the leisure class as an economic factor in modern life, but it has been found impracticable to confine the discussion strictly within the limits
so marked out. Some attention is perforce given to the origin and the line of derivation of the institution, as well as to features of social life that are not commonly classed as economic.
CHAPTER I: Introductory

The institution of a leisure class is found in its best development at the higher stages of the barbarian culture; as, for instance, in feudal Europe or feudal Japan. In such communities the distinction between
classes is very rigorously observed; and the feature of most striking economic significance in these class differences is the distinction maintained between the employments proper to the several classes.
Citater
Sidste ord
Oplysninger fra den engelske Almen Viden Redigér teksten, så den bliver dansk.
(Klik for at vise Advarsel: Kan indeholde afsløringer.)
Oplysning om flertydighed
Forlagets redaktører
Bagsidecitater
Originalsprog
Oplysninger fra den engelske Almen Viden Redigér teksten, så den bliver dansk.
Canonical DDC/MDS
Canonical LCC

Henvisninger til dette værk andre steder.

Wikipedia på engelsk (2)

Business. Sociology. Nonfiction. HTML:

Considered the first in-depth critique of consumerism, economist Thorstein Veblen's 1899 book The Theory of the Leisure Class has come to be regarded as one of the great works of economic theory. Using contemporary and anthropological accounts, Veblen held that our economic and social norms are driven by traces of our early tribal life, rather than ideas of utility.

.

No library descriptions found.

Beskrivelse af bogen
Haiku-resume

Current Discussions

Ingen

Populære omslag

Quick Links

Vurdering

Gennemsnit: (3.84)
0.5
1 1
1.5
2 5
2.5 1
3 53
3.5 8
4 61
4.5 8
5 39

Er det dig?

Bliv LibraryThing-forfatter.

 

Om | Kontakt | LibraryThing.com | Brugerbetingelser/Håndtering af brugeroplysninger | Hjælp/FAQs | Blog | Butik | APIs | TinyCat | Efterladte biblioteker | Tidlige Anmeldere | Almen Viden | 206,017,118 bøger! | Topbjælke: Altid synlig