Yolanda er en nattklubbsangerinne av det mer lurvete slaget. Da kjæresten hennes dør av en overdose heroin, frykter hun at hun skal bli mistenkt for drap fordi det tross alt var hun som kom med stoffet til ham. Hun søker tilflukt hos noen nonner som holder til i Madrid for å slippe unna politiets etterforskning av saken.

Nonnene anser det som sin livsoppgave å ta hånd om kvinner som har havnet på skråplanet. Ikke få har søkt tilflukt hos dem i årenes løp. For virkelig å bevise sin underkastelse har de gitt hverandre nokså ydmykende navn som frøken Møkk, frøken Syndig, frøken Rotte etc. Dette forhindrer likevel ikke at enkelte av nonnene misbruker narkotika, og til og med skaffer dette til kvinnene som de til en hver tid tar hånd om. Så også med Yolanda, som abbedissen for øvrig nærmest tilber.

Nonnene er virkelig ikke som forventet. En av dem skriver lidenskapelige kioskromaner i smug, mens en annen er dødelig forelsket i den katolske presten. En tredje syr de lekreste klær, og nonnene har dessuten en tiger i bur, som de har temmet.

Selv om nonnene ikke trenger så mye for å klare seg, har de konstant pengemangel. Og da deres fremste beskytter - markien - dør, og den noe gjerrige markisen sitter med kontrollen over pengesekken, vet de at de går magrere tider i møte. For å forhindre at markisen svikter dem fullstendig, arrangerer de en fest i forbindelse med abbedissens bursdag, og inviterer samtidig markisen. Høydepunkter er at Yolanda har lovet å opptre igjen.

Jeg har ikke sett så mange Almodóvar-filmer tidligere, men denne gangen ble jeg skikkelig skuffet. Denne filmen var usigelig kjedelig. Jada, den hadde et lite knippe med highlights, men det holdt ikke for å bære hele filmen. Jeg synes heller ikke at den var særlig morsom. Det beste jeg kan si om den er at den heldigvis ikke varte i mer enn 1 1/2 time! Her blir det terningkast tre. ( )